Pinsevennene og Gudsbildet

Pinsevennene og Gudsbildet

I Dagen den 5 Februar hadde Øyvind Gaarder Andersen en prisverdig artikkel ad Pinsebevegelsen og ekteskapet. På slutten av artikkelen markerer han avstanden til ”Jesus only” læren. Hva da med Pinsevennene som tror på tre personer i Gud?
Jeg vil ta fram det Gudsbildet W. Branham hadde fordi jeg mener det er klargjørende.  Han sa at begge ovennevnte Gudssyn var feil. At han sto for dette kan enkelt bekreftes fordi over 1100 av hans taler er digitalisert og søkbare både på ord og sammenhenger av ord.  Da W. Branham begynte sin tjeneste var det pinsemenigheter i begge ovennevnte retninger, og han virket i for dem begge.
La oss se litt på hovedtrekkene i det Gudssyn han hadde.  Da Gud skapte mennesket i 1.Moseb. 1, skapte Han det i Sitt billede. I kap. 2.7 dannet  Han mennesket, blåste Livets Ånde i hans nese og mennesket blev til en levende sjel. Mennesket består altså av Legeme, ånd og sjel. Den enheten og flerfoldigheten som er i mennesket, har vi altså også i Gud.  ”Hør Israel Herren din Gud, Herren er EN”. Det er når en tar de tre funksjonene som er i Gud; Fader, Sønn og Hellig Ånd og gjør manifestasjonene til tre separate personer at W. Branham protesterer. Gud er En, men det er en dybde i Enheten, slik som i mennesket.
Gud er evig, allmektig, allvitende og alle steds nærværede. Den evige Ånd var alene med sine tanker og planer. Utenom dette var det intet, ingen annen ånd, ingen atomer.
Det første som skjedde var at en del av Gud kom ned i  LOGOS eller ORDET.

Joh.1.1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2. Han var i begynnelsen hos Gud.

 Og det var dette Ordet som senere ble kjød i Jesus Kristus.

1Joh.1.1 Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne,det som vi skuet og våre hender følte på – om livets Ord

I begynnelsen var Ordet, det som var fra begynnelsen. Evigheten har ikke noen begynnelse, det strider mot evighetsbegrepet. Her var det noe som hadde sin begynnelse, ikke før begynnelsen, men fra begynnelsen. Det er her sønnebegrepet kommer på plass, ikke -alle like evige-, men fra begynnelsen som Skriften sier. Så står det så fint om noe av konsekvensene av denne begynnelsen.

Joh1.3 Alt er blitt til ved Han , og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til

Det var Han som i Melkisedeks skikkelse åpenbarte seg for Abraham. Han som var uten Far, uten mor , uten ættetavle, som verken har dagers begynnelse eller livs ende, for det var Han som skapte dagen. Det er Ham som det står om i Ordsp.8.25. Før fjellene ble senket ned, før haugene ble skapt, ble Jeg født. Det var en del av Gud som var kommet ned i en lavere dimensjon for at mennesket som han ville skape kunne gripe Ham. I den øverste dimensjon (evighetsdimensjonen ), ville menneske ikke kunne forstå Ham.
Hva så med den Hellige Ånd. Bibelen sier at Guds Ord er Ånd og Liv. Da Ordet ble kjød og tok bolig i blandt oss, tok den Hellige Ånd inn i dette lille legeme. Han fikk ikke en fallen ånd, slik vi fikk på grunn av fallet .
Ved Jordan kom Ånden ned som en due og blev over Han. Det var hele fylden av Gud som kom ned. Den del av Den evige Ånd som i begynnelsen ikke kom med da LOGOS ble født.

for det var Guds vilje at hele Hans fylde skulde ta bolig i Ham,Col_1:19 )

Fader, Sønn og Hellig Ånd i En person, vår Herre Jesus Kristus.
Da Jesus skulle oppfylle profetiene og dø for våre synder måtte Han dø som vår slektning , som menneske. Derfor ropte Jesus på korset.

 Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? ( Mar 15:34  ) 

Faderen trakk seg bort og mennesket Jesus Kristus gikk veien til Golgata alene. Da det gikk mot slutten av kampen på korset, ropte Jesus med høy røst:

Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!Luk 23:46 )

Da Jesus døde ble Talsmannen, Jesu Ånd, Den Hellige Ånd fri til å kunne komme over disiplene fra Pinsefestens dag av, mens Jesu kropp er på offeralteret i Himmelen og gjør mellommannstjeneste for oss innfor Faderen.

 

Per H. Johansen,
Skien

Comments are closed.