Kategori: Artikler

Pinsevennene og Gudsbildet

Pinsevennene og Gudsbildet

I Dagen den 5 Februar hadde Øyvind Gaarder Andersen en prisverdig artikkel ad Pinsebevegelsen og ekteskapet. På slutten av artikkelen markerer han avstanden til ”Jesus only” læren. Hva da med Pinsevennene som tror på tre personer i Gud?
Jeg vil ta fram det Gudsbildet W. Branham hadde fordi jeg mener det er klargjørende.  Han sa at begge ovennevnte Gudssyn var feil. At han sto for dette kan enkelt bekreftes fordi over 1100 av hans taler er digitalisert og søkbare både på ord og sammenhenger av ord.  Da W. Branham begynte sin tjeneste var det pinsemenigheter i begge ovennevnte retninger, og han virket i for dem begge.
La oss se litt på hovedtrekkene i det Gudssyn han hadde.  Da Gud skapte mennesket i 1.Moseb. 1, skapte Han det i Sitt billede. I kap. 2.7 dannet  Han mennesket, blåste Livets Ånde i hans nese og mennesket blev til en levende sjel. Mennesket består altså av Legeme, ånd og sjel. Den enheten og flerfoldigheten som er i mennesket, har vi altså også i Gud.  ”Hør Israel Herren din Gud, Herren er EN”. Det er når en tar de tre funksjonene som er i Gud; Fader, Sønn og Hellig Ånd og gjør manifestasjonene til tre separate personer at W. Branham protesterer. Gud er En, men det er en dybde i Enheten, slik som i mennesket.
Gud er evig, allmektig, allvitende og alle steds nærværede. Den evige Ånd var alene med sine tanker og planer. Utenom dette var det intet, ingen annen ånd, ingen atomer.
Det første som skjedde var at en del av Gud kom ned i  LOGOS eller ORDET.

Joh.1.1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2. Han var i begynnelsen hos Gud.

 Og det var dette Ordet som senere ble kjød i Jesus Kristus.

1Joh.1.1 Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne,det som vi skuet og våre hender følte på – om livets Ord

I begynnelsen var Ordet, det som var fra begynnelsen. Evigheten har ikke noen begynnelse, det strider mot evighetsbegrepet. Her var det noe som hadde sin begynnelse, ikke før begynnelsen, men fra begynnelsen. Det er her sønnebegrepet kommer på plass, ikke -alle like evige-, men fra begynnelsen som Skriften sier. Så står det så fint om noe av konsekvensene av denne begynnelsen.

Joh1.3 Alt er blitt til ved Han , og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til

Det var Han som i Melkisedeks skikkelse åpenbarte seg for Abraham. Han som var uten Far, uten mor , uten ættetavle, som verken har dagers begynnelse eller livs ende, for det var Han som skapte dagen. Det er Ham som det står om i Ordsp.8.25. Før fjellene ble senket ned, før haugene ble skapt, ble Jeg født. Det var en del av Gud som var kommet ned i en lavere dimensjon for at mennesket som han ville skape kunne gripe Ham. I den øverste dimensjon (evighetsdimensjonen ), ville menneske ikke kunne forstå Ham.
Hva så med den Hellige Ånd. Bibelen sier at Guds Ord er Ånd og Liv. Da Ordet ble kjød og tok bolig i blandt oss, tok den Hellige Ånd inn i dette lille legeme. Han fikk ikke en fallen ånd, slik vi fikk på grunn av fallet .
Ved Jordan kom Ånden ned som en due og blev over Han. Det var hele fylden av Gud som kom ned. Den del av Den evige Ånd som i begynnelsen ikke kom med da LOGOS ble født.

for det var Guds vilje at hele Hans fylde skulde ta bolig i Ham,Col_1:19 )

Fader, Sønn og Hellig Ånd i En person, vår Herre Jesus Kristus.
Da Jesus skulle oppfylle profetiene og dø for våre synder måtte Han dø som vår slektning , som menneske. Derfor ropte Jesus på korset.

 Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? ( Mar 15:34  ) 

Faderen trakk seg bort og mennesket Jesus Kristus gikk veien til Golgata alene. Da det gikk mot slutten av kampen på korset, ropte Jesus med høy røst:

Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!Luk 23:46 )

Da Jesus døde ble Talsmannen, Jesu Ånd, Den Hellige Ånd fri til å kunne komme over disiplene fra Pinsefestens dag av, mens Jesu kropp er på offeralteret i Himmelen og gjør mellommannstjeneste for oss innfor Faderen.

 

Per H. Johansen,
Skien

Protestfestivalen – Apokalypse snart?

Protestfestivalen – Apokalypse snart?

Protestfestivalen – Apokalypse snart? Kommer det en dommedag?

Hva gav diskusjonen om tema? En ytring fra en i forsamlingen.

Først vil jeg si at det er positivt at en tar opp temaet på en slik måte som det ble gjort i Kristiansand den 14 September. Panelet besto av Olav Skjeveland, Torgrim Eggen, Preben Aavitsland, Eskil Skjeldal, David Forsberg, Nils Petter Enstad og Jan Otto Johansen.

Møtet ble innledet med at David Forsberg presenterte den Amerikanske predikanten William Branham og det spesielle ved hans tjeneste.

Ut fra sammensettningen av panelet kom det og måtte det komme et vidt spekter av meninger om denne eller tilsvarende tjenester:

Hvor galt det er med disse dommedagspredikantene som beriker seg på andres svakheter.

Hvilken skremselspredikant Jesus var.

Burde man i det hele tatt snakke om dommedag.

Er det en Gud som bringer dommedag eller er det menneskene selv?

Mye av dette ble besvart selv om ikke alle var fornøyd med svarene og hvor overfladisk diskusjonen forløp.

Dette innlegget prøver ikke å være at referat av møtet, men en reaksjon fordi jeg savnet en annen tilnærming til temaet. Hvilken rolle spiller det om vi mener dette eller hint? Det som betyr noe er hva som er sant. Er det slik at det et menneske gjør har konsekvenser, det menneskeheten gjør har konskvenser? Ikke bare her, men også på den andre siden. Blir det en dommedag? Kommer det en stor trengsel over jorden? Hva er sant og hva er ikke sant.. Finnes det en rasjonell måte å nærme seg svaret på?

For det temaet som ble diskutert var Bibelen sentral. Er Bibelen sann? Eller la oss ta en mindre bit. Er profetiene i Bibelen sanne? Dødehavsrullene viser at Esaias profetiene ble skrevet lenge før de ble oppfylt i Jesus. Detaljer rundt Jesu fødsel, gjerning og enden på Hans jordiske liv. Likeledes oppfylles Bibelske profetier i vår tid. Bibelen forteller at Jødene i de siste dager skal komme tilbake til sitt land. Den forteller at Jerusalem skal bli en løftesten for verdens nasjoner. Den forteller at alle verdens nasjoner skal samle seg til krig mot Jerusalem og at plagen de får er at tungene vil råtne i munnen og øynene i øyenhulene. Jesus taler om Menneskesønnens dager når Han kommer igjen, om ugudeligheten som da vil råde, om at det vil være som i Lots dager. De taler åpent om sin synd som folket i Sodoma og Gomorra. Dette er skrevet for 2 – 3 tusen år siden, om Herrens dag som kommer. Skal vi bare glemme det fordi det er ubehagelig eller vet vi at vi nettop i vår tid har nukleære våpen som bevirker ovennevnte. At jødene i vår tid har kommet tilbake til sitt land, at Jerusalem nå er et problem for verdens nasjoner. At Sodomatiden viser seg rundt oss over alt. Hvorledes visste de Bibelske profeter disse ting?

Dette burde få oss til å tenke. Forstå at de Bibelske profeter hadde tilgang til noe som er over det rent menneskelige. Det burde rent logisk få en til å rydde opp i øverste etage og si at dette forstår jeg ikke, men det er tydeligvis En som vet og forstår. De Bibelske profetier burde gi tillit. Bibelen er en profetisk Bok. Profetene er Guds talerør til folket. Prestene skal bare opprettholde og videreføre det profetiske budskapet som Skriften innebefatter. Når de svikter går det ut over oss alle.

Panelet berørte de som beriker seg på andres svakheter. Det sanne og det falske har vi i alle livets sammenhenger. Men Bibelen forteller oss hvorledes vi kan skille mellom falske og sanne profeter. De profetier en sann Guds profet gir vil alltid gå i oppfyllelse. Hvis hans ord ikke går i oppfyllelse har vi med en falsk profet å gjøre, og Bibelen forteller oss at vi ikke skal høre på ham. Det er et av kjennetegnene. David Forsberg sa jo også i en kommentar at når vi har en falsk seddel så er det fordi det finnes en ekte.

Vår tid er oppfylt av falske profetier, mens de tusenvis av skjelninger og profetier som W. Branham har gitt så langt har vist seg sanne. Blant annet er seks av syv vesentlige hendelser i vår tids verdenshistorie oppfylt. Det siste av disse synene han hadde der tilbake i 1933 var at Amerka var lagt i ruiner. Hans tjeneste var dessuten så kraftig, så mektige ting som skjedde, at en må helt tilbake til Jesus for å høre om tilsvarende. Han var ydmyk og han beriket seg aldri, men avviste millioner av dollar som folk kom for å gi ham. Endog de som sto ham imot på grunn av hans forståelse av Skriften måtte erkjenne ovennevnte.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo for å vise at de Bibelske profetier går i oppfyllelse, at en slik profetisk tjeneste har vist seg i vår tid ifølge et Bibelsk løfte (Amos 3.7 og Mal.4.5-6), og at det bør få oss til å tenke, få justert filteret slik at de rette Ord kan komme ned i hjertet og gjøre underverk der.

Må ingen være som de skriftlærde som rettledet Herodes da vismennene kom til ham og fortalte om Kongen som skulle fødes. De skriftlærde visste Han skulle fødes i Betlehem, men gadd ikke engang undersøke. Herodes ’trodde’ mer enn dem, da han sente sine soldater for å drepe alle guttebarn under to år.

Et kristent paradoks

Et kristent paradoks

Når en leser Bibelen er det mange ting som er bemerkelsesverdig. Følgende vil jeg betegne som et kristent paradoks.

1. Moses budskap ble enestående stadfestet av Herren med tegn og undergjerninger. Slike manifestasjoner hadde ikke skjedd før i menneskenes historie. Undergjerningene var midlet for at folket skulle tro budskapet og Guds hensikt: Kom ut av Egypten, bli med til Kanaan. Israels folk fulgte Moses og Ildstøtten på veien til Kanaans land, men så etter en tid vendte hele folket seg mot Moses og hans budskap og ville vende tilbake til Egypten.

Hvordan var det mulig?

2. Jesu budskap blev enestående stadfestet med tegn og undergjerninger samtidig som Bibelens profetord om Ham ble oppfylt. Maken til stadfestelser hadde ikke skjedd siden Moses tid. De religiøse lederne i Israel aksepterte undergjerningene, men forkastet budskapet. De brydde seg ikke engang om å undersøke vismennenes tale om stjernen som viste seg eller senere da Jesus ble kjent, om Han var født i Betlehem. Tilslutt korsfestet de Ham. Dette også i en tid da Ildstøtten viste seg.

Hvordan var det mulig?

3. Men som Salomo sa: «Det som var, er det som kommer». William Branhams tjeneste ble stadfestet med tegn og undergjerninger samtidig som Bibelens profetier om denne tjeneste ble oppfylt. Tilsvarende hadde ikke skjedd siden Jesu tid. Igjen viste Ildstøtten seg og stadfestet tjenesten. De religiøse lederne tok imot og gledet seg over undergjerningene, men forkaster budskapet.

Hvordan er det mulig?

Overnevnte forsterkes ved at dette er knutepunkter i menneskenes historie.
1. Lovens begynnelse, 2. Nådetidens begynnelse og 3. vår tid, hvor vi står ved inngangen til Trengselstiden og Fredsriket.

For øvrig: Sammen med Farao og Herodes, har regjeringer i vår tid gått inn for å drepe små barn. Ja, i dag endog mens barna er i sin mors liv. I disse tre tider hvor Ildstøtten har vist seg.

Hvorfor ble budskapet forkastet?

Fordi det budskapet Moses, Jesus eller W. Branham forkynte ikke passet for de konvensjonelle tradisjoner eller deres ledere.

Hva er de sentrale ankepunkter mot Branhams forkynnelse i dag?

A) At Gud er EN. At Fader, Sønn og Hellig Ånd ikke er tre forskjellige personer, men åpenbaringer av den ene og samme Gud i forskjellige dimensjoner.

B) At fallet i Edens hage var seksuelt.

C) At profetien om Lots dager i dag ikke bare oppfylles ved Sodomasynden, men ved at Herren åpenbarte seg for Lots onkel, Abraham, og viste Messiastegnet